lørdag 15. desember 2012

Alle barns rim og regler



Her er mye artig – nonsensvers, rim og regler som har pedagogisk innhold og mange sanger som bl.a. Bæ, bæ, lille lam, Lille Jon Blund osv. Boken er en bildebok og er også rikelig illustrert som dere ser. Hvert oppslag ser slik ut som vist på bildet over. Dette er en  fin klassikere som er en som blir omtalt som en kulturskatt. Det er jeg enig i.
Dette var en morsom og lettlest bok som er fin å bruke i skolen.

mandag 10. desember 2012

Mummitrollet



Jeg ble litt nostalgisk da jeg leste i Sølvi sin blogg om Mummitrollet. Jeg har noen gode minner fra denne tiden. Det var ikke rent få timer som ble viet til både lesing i disse bøkene, samt filmer som ble sendt på TV2.
Jeg husker til og med Mummitrollet på barne-tv på NRK fra min egen barndom.

Jeg tror Tove Janssons verden er like populær i dag.











Disse minnene er noen tegninger som jeg laget til min datter fordi hun var så glad i Mummitrollet og Mummidalen.

Det er blant de få ting jeg har igjen fra denne tiden som har overlevd brannen som vi hadde i 2008.








Disse tegningene ble laget for at hun skulle ha noe å fargelegge.












Jeg hadde også en tegneseriebok om Mummitrollet på pensumlista første skoleår på lærerskolen.


På Wikipedia finner du mer informasjon om Tove Jansson. Også på Store norske leksikon sier de noe om henne.

onsdag 5. desember 2012

Et lite dikt

Gravemaskin og datamaskin

Fattern er sjef på en gravemaskin,
jeg er elev på en datamaskin.
Far sin maskin har seks-sju tusen krefter,
min har en mus lagd av frå poliester.
Far sin kan flytte ti tonn i en vending
min mailer tolv tusen tegn i en sending.
Han graver grøfter og knuser og bikker,
jeg bare peker og flytter og klikker.
Fattern han svinger med grabben og spettet
jeg bare surfer og prater på nettet.
Han bygger landet med veier og hus,
jeg styrer verden ved hjelp av en mus.

Shel Silverstein

lørdag 17. november 2012

Løkkeskrift vs stavskrift.

På siste samling kom vi inn på tema om stavskrift vs. løkkeskrift.
"Det er eleven selv som bestemmer hvilken skrift han/hun vil bruke. Alle elever har rett på individuelt tilpasset lese- og skriveopplæring, og gjelder derfor også for skriftopplæringen." (Hekneby, 2011, s. 157).
Jeg lærte stavskrift på skolen (husker ikke om jeg fikk noe valg). Mine barn har lært løkkeskrift (de fikk ikke valget).

Ulemper løkkeskrift

  • Motorisk vanskelig for mange elever på grunn av at bokstavene er 'nye' og må læres på nytt.
  • Bortkastet tid, når elevene likevel skal lære en funksjonell håndskrift.
  • Stygg og uforståelig skrift hvis en ikke mestrer skriften.
  • Løkkeskrift ligner ikke på den skriften som brukes i læreverkene.

Fordeler med løkkeskrift

  • Elevene kan lage 'løkker', og trenger ikke følge samme linje ned på bokstavene og en mister ikke flyten slik som i stavskrift (eks.  g, h, j, t og y.)
  • Elevene lærer å lese forskjellige typer håndskrift.
  • Pen håndskrift når en klarer å mestre skriften.

Forskning viser at begge skriftformer er like gode. Det som er viktig er om læreren er en god rollemodell og virkelig kan den skriftformen det undervises i (jfr. dt.no).
I min tid hadde vi opptrening i tastaturbruk og touch. Hvor er det blitt av denne formen for undervisning. Kan dagens lærere dette selv? Når elevene skal videre på skole er det viktig at de har lært seg touchmetoden, fordi det er en mye raskere måte å gjøre notater på.
Jeg synes løkkeskrift er en mye penere skrift når kunsten beherskes. Men når kunsten ikke beherskes er det direkte stygt, uforståelig og rotete. Den blir også vanskelig å lese. Spørsmålet blir da hvor mye tid man skal bruke på å lære dette? Det er ikke alle som er kan lære å skrive fin løkkeskrift. Hvor tidlig kan man si at en elev ikke blir å beherske løkkeskrift?

Jeg tar gjerne i mot flere fordeler og ulemper og synspunkter på dette med undervisning i touchmetoden.

Hekneby, G. (2011). Skrive - lese - skrive. Begynneropplæringen i norsk. Oslo: Universitetsforlaget.

Drammens Tidene sine sider [internett]
http://dt.no/nyheter/over-og-ut-for-lokkeskriften-1.7561535 [lest 17.11.12]

fredag 16. november 2012

Versalen Æ og vurdering for læring

 
I en norsktime dukket det opp et dilemma. Jeg skulle ta en rask repetisjon på bokstaven "Æ" med vurderingskriterier før elevene gikk i gang med oppgaver. Jeg tenkte før jeg startet at dette var i grunnen greit. Jeg forutså ikke hva som skulle komme. Det viste seg at jeg av gammel vane skrev "Æ´en med A som base og laget tre streker ut fra denne"(metoden jeg lærte). Det var ikke riktig i følge den læreboka som elevene hadde. Jeg fikk et hint fra en lærer og vi fikk rettet opp denne feilen. Jeg forklarte for elevene hvorfor jeg skrev bokstaven på denne måten. Og den "riktige" måten, altså "Æ med E som hovedfokus" ble skrevet på tavla og så gikk vi gjennom kriteriene. Vi gikk rundt og kikket på elevene mens de gjorde oppgavene sine. Vi ga framovermelding til de som trengte det. Men det var her dilemmaet oppsto etter min mening. En elev skrev "Æ´en" slik som jeg gjorde først. Altså brukte A som basis med tre streker ut til høyre. De var helt perfekte. Han arbeidet iherdig hele timen og var veldig nøye. Da vi skulle gå gjennom vurderingskriteriene sammen med elevene(først bokstav på linja, skriveretning)og kom til kriteriet med utformingen av bokstaven, oppstod dilemmaet. Hvis vi skulle fulgt kriteriene til punkt og prikke, ville hans bokstaver måtte bli vurdert som "rød" på utformingen, enda de var helt perfekte. (Han bedømte seg selv grønn). Jeg valgte ikke å si noe til ham om det. Jeg lurer egentlig på om han skjønte så mye av hva han skulle bedømme, siden han ikke reagerte på at hans bokstaver ikke var i henhold til kriteriene. Denne eleven har utenlandsk opprinnelse, men det kunne like gjerne vært gjeldende for hvem som helst. Det jeg lurer på er hvordan man skal rettferdiggjøre dette overfor en slik elev hvis spørsmålet har kommet opp. Når vi vokser til og danner vår egen stil på skrift, har ikke dette noe å si lengre. Er det greit å si at det går an å skrive den på begge måter, eller er det viktig å holde seg til en metode? I lærebøkene veksler de med bruken av skrivemåten. I en bok brukte de begge på samme side. Vi fant til og med en tredje variant - her var "A" og "E" satt sammen til "Æ" slik som den som vises nå, hvor den midterste streken ikke er sammenhengende. Til slutt vil jeg si at den metoden å skrive "Æ" hvor "E" er hovedfokus, som er lettest å lære seg.

Med erfaring som dette, vil jeg være i stand til å forutse slike ting i framtiden.

tirsdag 30. oktober 2012

Det gidder jeg ikke!


Har vi lett for å tro at elever forstår mer enn de faktisk gjør? I en norsktime i dag holdt elevene på
med noen oppgaver. Jeg la merke til at jeg fikk samme spørsmål fra flere elever. "Hva skal jeg gjøre her?" Det var en enkel oppgave og dette var i på 7.trinn. Oppgaven var følgende. "Bruk et substantiv fra hver kolonne, og sett dem sammen til sammensatte ord. Sett en artikkel foran." Jeg tok oppgaven i plenum og spurte om det var noen ord i teksten som var vanskelig. Jeg fikk ikke svar. Så spurte jeg: "Enn ordet 'kolonne'? Er det noen som vet hva det betyr." Jeg fikk noen rare svar, ingen var riktig. Jeg bad elevene slå opp ordet i ordboken.  En elev begynner å lese alt som stod der, med lyder og alle synonymer. Han avslutter med : "Ja hva betyr det, det står så mye her." Jeg forklarte grunnen til at det stod så mye der var fordi ordet blir brukt i forskjellige sammenhenger. Det var tydelig at de ikke var vant med å slå opp ord.


Oppgaven ble enkel den når de fikk styrket sin semantiske bevissthet i forhold til begrepet 'kolonne'. Senere på dagen oppstod samme problemet. Denne eleven holdt på med oppgaver i faget rle. Eleven skulle svare på et spørsmål som gikk direkte ut på å forklare hva tre ord betydde. Det ene ordet var bl.a. 'Skjende', jeg husker ikke de andre. Eleven leita opp dette ordet i ordboka, men fikk opp nye vanskelige ord, bl.a. 'vanære' og 'krenke'. Hun sa: "Jeg skjønner ingenting." Jeg sa til henne: "Du kan jo slå opp det ordet også." Da blåste hun bare og sa: "Det gidder jeg ikke!"


Hva er det som gjør at elever velger å spørre læreren i stedet for å prøve å finne ut svaret selv? Hvorfor gir de opp så lett? Er det latskap? Har de hatt lærere som har gjort dem bjørnetjenester? Hvordan er utvalget av lesestrategier? Har det blitt stilt for lite krav til elevene?

Hva gjør dere i en slik situasjon?

søndag 28. oktober 2012

Etisk kortstokk

I Beates blogg tar hun opp nettmobbing. Jeg viser til dialogen der hvor jeg kommer med følgende ide:
Det blir jo jobbet mye mot mobbing i skolen. Dette er noe en er nødt til å arbeide med hele tiden. Jeg tror det er naivt å tro at man skal kunne kontrollere hva elevene gjør på nettet til enhver tid. Derfor må det arbeides preventivt. Min tanke er mye likt det Ina nevner. Men det må gjøres på en slik måte at elevene selv kommer frem til resultatet.
Jeg har en ide om å lage en kortstokk med etiske dilemma ang. nettbruk som avsluttes med et spørsmål. Kortstokken må inneholde minst 40-50 kort.
Eks:
Du blir vitne til at en klassekamerat blir mobbet på Facebook.Hva gjør du?
En gang i uka (eller så ofte en har tid) kan en la en elev trekke et kort fra kortstokken. Elevene får mulighet til å uttale seg. Det skapes en dialog om det etiske dilemmaet som står på kortet. På denne måten kan man arbeide preventivt mot alle slike etiske spørsmål.

Oppfordringen og ideen fra Beate er at vi kanskje kan prøve å lage en slik etisk kortstokk sammen i klassen. Jeg oppforder derfor alle som vil delta om å komme med forslag til slike etiske dilemmaer med påfølgende spørsmål. Forslagene legger dere inn som kommentarer under her. Så kan vi kanskje lage hver vår kortstokk.